Abydos (Egypt)

Abydos
Abedju
Høyde o.h.		74 meter
		Oldtidens Egypt
Posisjonskart Abydos Abydos (Egypt)
Abydos 26°11′07″N 31°55′08″Ø
Abydos på Commons

Abydos (gammelegyptisk: Abedju; gresk: Ἄβυδος; arabisk: ‏أبيدوس‎, Abīdūs) er en oldtidsby i Egypt, rundt 11 km vest for Nilen ved de moderne egyptiske byene el-'Araba el Madfuna og al-Balyana, og 160 km nord for Luxor. Byen ble kalt for Abedju på gammelegyptisk (bdw eller AbDw, teknisk transkribert fra hieroglyfer) i betydningen «høyden til symbolet», en referanse til et relikviested hvor det hellige hodet til Osiris ble bevart. Abydos er en av de eldste byene i oldtidens Egypt og er også navnet på den åttende nomen (distrikt) i Øvre Egypt hvor det var hovedstaden.

Abydos er betraktet som et av de mest betydningsfulle stedene i Egypt. Den hellige byen Abydos var stedet for mange gamle templer, inkludert Peqer (Umm el-Qa'ab), en kongelig nekropolis rundt 2 km nordvest for Abydos, hvor de første faraoer ble gravlagt. Disse gravene ble oppfattet som meget viktige graver og i senere tider ble det viktig å bli gravlagt i området, noe som førte til at byen fikk betydning som kultsted.

I dag er Abydos er kjent for minnetempelet til Seti I, som inneholder en inskripsjon fra det nittende dynasti som kalles for Abydoslisten. Det er en kronologisk liste som viser kartusjene til de fleste dynastiske faraoer i Egypt fra legendariske Menes til Ramses I, far av Seti I. Det store tempel og det meste av oldtidens by er gravlagt under moderne bygninger og skur nord for Setitempelet. Det meste av de opprinnelige strukturene og gjenstandene i dem er betraktet som uopprettelig tapt grunnet moderne utbygging.

Historie

En del av Abydoslisten

Gravrelieff som avbilder visir Nespeqashuty og hans hustru, KetjKetj, som gjør deres dødsreise til den hellige byen Abydos – fra Deir el-Bahri, sentiden i oldtidens Egypt, 26. dynasti.

Panel fra tempelet til Osiris: Horus presenterer de kongelige regalier til en dyrkende farao.

Osireion.

Tempelet til Seti I, Abydos.

Abydos ble benyttet av herskere i den førdynastiske epoken. Deres by, templer og graver har blitt funnet her. Tempelet og byen fortsatte å bli bygget om ved jevne mellomrom fram til det trettiende dynasti, og gravlunden var kontinuerlig i bruk.

Faraoene fra det første dynasti ble gravlagt i Abydos, blant dem Narmer, grunnleggeren av dynastiet, men også hans etterfølger, Hor-Aha. Det var på denne tiden av Abydosbåtene ble bygget, en flåte på 14 båter som i 2000 ble oppdaget nedgravd i ørkenen. En del faraoer fra det andre dynasti ble også gravlagt i Abydos. Tempelet ble fornyet og utvidet av disse faraoene. Gravinnhegninger, tidligere feiltolket som festningsverker, ble bygget i ørkenen bak byen av tre faraoer fra det andre dynasti. Den mest komplette er den til Khasekhemwy.

Fra det femte dynasti ble guddommen Khenti-Amentiu, «den fremste blant de vestlige» («vestlig» i betydningen de døde), sett på som en manifestasjon av den døde farao i underverden. Farao Pepi I fra det sjette dynasti bygget et gravkapell som utviklet seg videre i årene til det store tempelet til Osiris, ruinene av tempelet eksisterer fortsatt innenfor byens grenser. Abydos ble senteret for dyrkelsen av kulten til Isis og Osiris.

I løpet av første mellomepoke ble hovedguden for området, Khenti-Amentiu, etter hvert sett på som et aspekt av Osiris, og de to gudene ble gradvis smeltet sammen og sett på som samme vesen. Khenti-Amentius navn ble et epitet for Osiris. I det tolvte dynasti ble en enorm grav hogd ut av fjellet ved farao Senusret III. Assosiert med denne graven var en kenotaf (en minnetavle eller et monument over en person eller en gruppe som ikke ligger gravlagt på stedet), et kulttempel og en liten by kjent som Wah-Sut, som besto av de arbeiderne som var knyttet til byggingen.

Bygningen i løpet av attenende begynte med et stort kapell av Ahmose I. Deretter bygde Thutmose III et langt større tempel, rundt 40 x 61 meter. Han konstruerte også en prosesjonsvei av granitt som ledet langs siden av tempelet til gravlunden bakenfor.

Seti I, i det nittende dynasti, grunnla et tempel sør for byen til ære for sine forfedre, faraoene i tidligere dynastier; det ble fullført av Ramses II som også bygde et mindre tempel i tillegg. Merneptah la til et Osireion rett nord for tempelet til Seti. Ahmose II i det tjuesjette dynasti ombygde tempelet på nytt og plassert det i en stor monolittisk helligdom i rød granitt, omfattende utsmykket.

Den siste bygningen var et nytt tempel av Nektanebo I, bygd i det trettiende dynasti. Fra ptolemeiske tid fra den gresk styringen av Egypt som begynte rundt 300 år før den romerske okkupasjonen, begynte strukturene å forfalle og ingen nye byggearbeider er kjent.

Kultsenter

Fra de eldste tider var Abydos et kultsenter, først for den lokale guddom, Khenti-Amentiu, og fra slutten av det gamle rike, den voksende kulten til Osiris og Isis.

En tradisjon som utviklet seg var at gravlunden fra tidlig dynastisk tid var gravstedet for Osiris, og graven til Djer ble tolket som den til Osiris.

Dekorasjoner i graver over hele Egypt, slik som den som er vist til høyre, nedtegner reiser til og fra Abydos, da viktige pilegrimsreiser gjort av enkeltindivider som var stolte av å ha gjort den betydningsfulle reisen.

Betydningsfulle bygg

Det store tempelet for Osiris

Etter hvert fra det første dynasti og til det tjuesjette dynasti ble ni eller ti templer bygd ved et sted i Abydos. Det første var en inngjerdning på rundt 9 x 15 meter, omgitt av en tynn mur av soltørket leirmurstein. Denne ytre muren ble gjort tykkere en gang i tiden mellom det andre og tredje dynasti. Det eldste tempelet forsvant helt i løpet av fjerde dynasti, og en mindre bygning ble reist bak det, omgitt av bred haug av svart aske.

Keramikkmodeller av ofringer er funnet i denne asken og var antagelig erstatninger for levende ofre i henhold til forordninger av farao Khufu (også kjent under sitt greske navn Keops) i hans tempelreformer.

Ved en ikke bestemt dato ble det gjort en stor rengjøring av tempelofringene, og i moderne tid ble det oppdaget et kammer hvor de ble samlet, bestående av vakre utskjæringer av elfenbein og glaserte statuetter og fliser som viste det vakre kunstarbeidet fra første dynasti. En vase med avbildning av Menes med hieroglyfer i purpur innlagt i en grønn glasering og fliser med relieffigurer, er det viktigste stykkene som er funnet. Den edle statuetten av Khufu i elfenbein, funnet i tempelets steinkammer, har etterlatt det eneste kjente portrettet av denne store farao.

Tempelet ble ombygd fullstendig i en større skala av farao Pepi I i det sjette dynasti. Han plasserte en store porthvelving i stein til temenos, en ytre temenosvegg og porthvelving med en søylegang mellom portene. Hans tempel utgjorde rundt 12 x 15 meter på innsiden og med porthvelvinger av stein foran og bak, noe som viste at det var prosesjonsåpninger. I det ellevte dynasti la farao Mentuhotep I til en søylegang og altre. Kort etter ombygde Mentuhotep II hele tempelet, la til en brulegging av stein over hele området, rundt 14 meters kvadrat, og bygde sidekamrer. Kort tid deretter i det tolvte dynasti la Senusret I et fundament av stein over sin forgjengers steinsetting. En stor temenos ble lagt ut som omgjerdet et langt større område og det nye tempelet i seg selv var rundt tre ganger større enn dets tidligere størrelse.

Tempelet til Seti

Tempelet til Seti I ble bygd på helt ny mark rundt 800 meter sør for den lange rekke av templer beskrevet oventil. Denne bevarte bygningen er best kjent som Det store tempelet i Abydos, fortsatt bortimot komplett og imponerende. En hovedhensikt for det var å minnes de eldste faraoer. Deres graver lå rett bak tempelet, som således utgjorde et stort gravtempel. Den lange listen av faraoer, anerkjent av Seti I, er inngravert på en mur og kjent som Abydoslisten. Den viser kartusjnavnene til mange dynastiske faraoer fra den første Narmer (eller Menes) og fram til Seti selv. Det er betydningsfulle navn som er bevisst utelatt fra listen. En bortimot komplett liste av faraonavn, gjenoppdaget av William John Bankes, at den er blitt kalt for en «Rosettastein av egyptisk arkeologi», analog til den berømte Rosettasteinen som ga nøkkelen til forståelsen av egyptiske hieroglyfer.

Det er også sju kapeller som ble bygd for dyrkelsen av farao og de viktigste guddommene. Bak tempelet er det en gåtefull struktur kjent som Osireion og som er antatt å være tilknyttet dyrkelsen av Osiris; og fra disse kamrene ble man ledet ut til den store hypogeum for feiringen av Osirismysteriene, bygd av Merenptah. Tempelet var opprinnelig 168 meter lang, men dens forgård er knapt gjenkjennelig, og de deler som fortsatt er i god tilstand er rundt 76 meter lang og 107 meter bred, inkludert vingene på dens sider.

Med unntak av listen med faraoer og en lovtale om Ramses II, er emnene ikke historiske, men mytologiske. Verkene er feiret for dens kunstneriske raffinement, men mangler liv og karakteren til kunsten i tidligere tidsaldre.

Tempelet til Ramses II

Det tilstøtende tempelet til den store farao Ramses II var langt mindre og enklere i sin utførelse, men hadde en rekke storslåtte historiske scener på utsiden som hyllet hans prestasjoner. De lavere delene av scenene er fortsatt bevart. På utsiden var det også dekorert med scener fra slaget ved Kadesj hvor kongen hevdet å ha vunnet en stor seier i 1274 f.Kr. Hans liste av faraoer, lik den til Seti I, sto tidligere her, men fragmentene ble fjernet av en fransk konsul og senere solgt til British Museum i London.

Gravene

Farao Seti I, bærer Deshret kronen til Nedre Egypt, sammen med prins Rameses II, i fferd med å binde den hellige okse for ofring.

Det kongelige nekropolis fra de eldste dynastier ble anlagt i underkant av 1 km unna på et sted som var kjent som var kjent som Peqer, i dag kalt for Umm el-Qa'ab; «potteskårenes mor», ettersom potteskår fra store mengder offergjenstander ligger igjen etter oldtidens pilegrimer. Den eldste graven er rundt 3 x 6 meter på innsiden, en grop dekket med soltørket leiremurstein og hadde opprinnelig et tak av tømmer og matter. Andre graver som var bygget før Menes er 4,6 x 7,6 meter.

Den sannsynlige graven til Menes er i den sistnevnte størrelsen. I tiden etter økte gravene i størrelse og kompleksitet. Gravgropen er omgitt av kamre som oppbevarte gravofringer, gravminnet var et stort kammer av tømmer i midten av gropen med mursteinsvegger. Rekker med mindre groper, graver for faraos tjenere, omga det kongelige kammeret. Det er bevis på menneskeofringer for de tidligste gravene, men denne praksis ble senere endret til symbolske ofringer.

Mot slutten av det andre dynasti ble gravformen endret til en lang passasje som hadde kamre på begge sider, den kongelige graven i midten av lengden. Den største av disse gravene med dens besittelser dekket et område på over 3000 kvadratkilometer. Imidlertid er det mulig at dette kan være flere graver som har møttes i konstruksjonen av den ene graven. Egypterne hadde ingen muligheter til kartlegge posisjoneringen av gravene. Innholdene av gravene har siden blitt fullstendig ødelagt av påfølgende gravplyndrere og vandaler, men levninger viser at kostbare smykker ble lagt på mumiene, en rikdom i vaser av harde og kostbare steiner fra det kongelige bord sto ved liket, lagerrommene var fylt med store beholdere som inneholdt vin, parfymerte salver og andre forsyninger, og bord med elfenbein og ibenholt som var inngravert med nedtegnelser av annaler for deres regjeringstid. Seglene til de forskjellige myndighetspersoner, hvor 200 ulike har blitt funnet, gir en innsikt i de offentlige forberedelser.

Gravlunden med privatpersoner begynte ved det første dynasti med en del gravgroper i byen. Det var en praksis som var omfattende i løpet av tolvte og trettende dynastier og inneholdt mange rike graver. Et stort antall storstilte graver ble gjort fra attende til tjuende dynastier, og medlemmene fra senere dynastier fortsatte å gravlegge sine døde her fram til romersk tid. Mange hundre gravsteler har blitt fjernet av den tidlige franske arkeologen Auguste Mariette (1821–1881), men uten å nedtegne hvilke graver det gjaldt.

Litteratur

Eldre forskning

• Ayrton, Edward Russell; Petrie, William Matthew Flinders (1904): Abydos iii. Offices of the Egypt Exploration Fund.
• Mariette, Auguste: Abydos, ii. & iii.
• Petrie, William Flinders: Abydos, i. &ii.
• Petrie, William Flinders: Royal Tombs, i. &ii.
• Murray, Margaret Alice; Milne, Joseph Grafton; Crum, Walter Ewing (1904): The Osireion at Abydos. ii. and iii. (opptrykk, 1989). B. Quaritch. ISBN 978-1-85417-041-5.

Nyere forskning

• Harvey, Stephen (Våren 2004): «New Evidence at Abydos for Ahmose's funerary cult» i: Egyptian Archaeology (EES) 24.
• Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt. Routledge.

Eksterne lenker

• (en) Abydos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Mortuary Temple of Seti I at Abydos
• Utgravninger ved Abydos ved Universitetet i Pennsylvanias museum